Min kjæreste og samboer i to år skal flytte til utlandet i forbindelse med jobb. Han skal være der i flere år, og pga. utdanning er det ikke aktuelt at jeg flytter med ham. Jeg er svært glad i ham, og nå som avreisedato nærmer seg er jeg livredd for hva som vil skje med forholdet. Han er ikke så flink til å ringes og chattes og uttrykke kjærlighet verbalt, og jeg er redd for at det blir utslagsgivende. Har snakket med ham om dette, og han prøver å bli bedre, men han klarer det ikke helt. Nå føler jeg at jeg ikke kan ta det opp flere ganger i frykt for å mase. Scenarioer der vi slår opp spinner rundt i hodet mitt hver dag, og det lammer meg helt. Klarer ikke tenke på noe annet. Er så redd for at det skal skje, og det virker så sannsynlig med tanke på hvor lenge han skal være borte og utfordringer med kommunikasjon. Blir redd for å måtte slå opp for å få slutt på bekymringene mine. Men det jo det siste jeg vil! Hjelp!
Jeg skjønner godt at du blir bekymret, du står jo foran en forandring og et slags tap av relasjon (selv om det går bra med dere så mister du jo nærheten til kjæresten din helt konkret). Nære relasjoner er svært viktig for oss mennesker, og trussel om brudd rører opp sterke følelser og reaksjoner, som minner oss om dem vi hadde når vi var små barn.
Jeg svarte nylig på et spørsmål med mange likhetstrekk, så jeg tar meg friheten til å gjenbruke noen råd jeg tror kan hjelpe deg og.
Det er en grunnleggende egenskap ved livet og relasjoner at vi må tåle mye usikkerhet: Det er nemlig umulig å vite sikkert hvordan ting skal gå, eller om man kommer til å bli såret. Innholdet i tvil og bekymringer dreier seg oftest om nettopp disse tingene, og tankene lager hypotetiske svar om hvordan det KANSKJE kan gå.
Fordi det er vanskelig, og kanskje uheldig, å ta beslutninger i livet utfra hypotetiske situasjoner og ting som KANSKJE kan skje, så vil jeg heller anbefale deg å fokusere på det du vet.
Du kan f eks lage en liste med to kolonner: En for hva du allerede vet, og en for ting du ikke kan vite. Deretter sorterer du dine tanker og bekymringer i disse kolonner. Et eksempel på hvordan den kan se ut:
1. Ting jeg vet
- Kjæresten min kommer til å bo i utlandet i flere år
- Jeg er svært glad i kjæresten min
- Kjæresten min har frem til nå vært dårlig til å gi verbal kjærlighet
2. Ting jeg ikke kan vite per nå
- Hvordan relasjonen mellom oss kommer til å påvirkes av avstand
- Hvorvidt kjæresten min kommer til å uttrykke mer eller mindre kjærlighet verbalt når ham er langt unna.
- Hvordan mine egne følelser og ønsker kommer til å forandres.
Du kan selv fortsette å fylle på listene med nye tanker som dykker opp, eller mer informasjon du allerede vet sikkert om relasjonen og om dine ønsker og behov.
Når du får tanker og bekymringer som passer i kolonne 2 så kan du prøve å møte deg selv med aksept og omsorg: "Det er vanskelig å ikke vite hvordan ting vil gå, og det er skummelt med relasjoner. Det er forståelig og menneskelig at jeg blir redd, men det betyr ikke nødvendigvis at det kommer til å gå dårlig".
Deretter kan du minne deg selv på det som står i din kolonne 1: "Det jeg vet er at..."
Dersom det etterhvert viser seg at kjæresten din ikke bekrefter deg slik du ønsker, så flyttes dette fra kolonne 2 til kolonne 1, og da kan du forholde deg til det, og ta valg om hva som er best for deg. Poenget er å vise aksept for bekymring og tvil, uten å legge så mye vekt ved innholdet i tankene. Det er først når det skjer noe i virkeligheten som du trenger å ta hensyn til det i dine beslutninger.
Lykke til!
Vennlig hilsen fra psykologen, SiO Helse